@
test archive

Carl XIV Johans kastepenge fra 1818

Kastepenge, eller kastemynt, ble preget spesiefikt for nettopp å kastes til folk. Myntene ble preget til store høytider, for eksempel kroninger eller kongelige begravelser. Den første kastepengen i Skandinavia ble utgitt i forbindelse med Gustav Vasas kroning i Uppsala i 1528. Danmark-Norge fulgte opp med kastepenge til kong Christian IVs kroning i 1596 i København.

Carl XIV Johans kastepenge fra 1818

Carl Johans kroning i 1818

Carl XIV Johan lot seg krone til Norges konge i Trondheim i 1818. Dette var den første kroningen i Norge siden 1514. Det var ikke kongen selv som tok initiativet til produksjonen av kastemynt til kroningen. Stattholderen i Norge, grev Carl Mörner, sto bak den avgjørelsen. Han mente at en middels valør ville utligne differansen mellom kongens utgifter og «glede(n) det enkle folk vil ha av dette».

Norsk kastemynt med «svensk» randskrift

Folket fikk riktignok glede av utmyntet sølv, men kongen rakk ikke gi beskjed om at «Norge» skulle stå først i randskriften. Stikk i strid med det norske Stortingets vedtak, sto det på de nye norske kastepengene: «CARL XIV JOHAN SV. OG NORG. K. KRONET 1818». På reversen sto Carl XIV Johans valgspråk: FOLKETS KJÆRLIGHET MIN BELØNNING». Kastepengen ble slått på myntverket i Kongsberg. Selv om kastepenge offisielt sett er en mynt, blir den ofte beskrevet som en medalje, penge eller et sølvstykke fremfor mynt ettersom vekten skiller seg fra datidens myntsystem.

Ikke alle mynter kommer fra Kongsberg

Ikke all mynt har blitt preget på Kongsberg siden 1686. Halvskilling fra 1841 er en av myntene som har blitt preget i Christiania, på Akershus Festning.

Den Kongelige Mynt på Kongsberg ble etablert i 1686, og de fleste antar at norsk mynt siden da har blitt preget her. Det er en sannhet med modifikasjoner. Carl XIV Johans ½-skilling fra 1841 er et eksempel på at ikke all norsk mynt kommer fra Kongsberg.

Halvskilling 1841 preget på festningen

½-skilling fra 1841 finnes i to utgaver, som avbildet i myntkatalogen: En med og en uten stjerne mellom hammerskaftene, en preget på Kongsberg og en på Akershus Festning.

Da man skulle prege halvskillingsmynter i 1841 var det nylig kjøpt inn en ny myntpregemaskin til Norge. Maskinen ble først plassert på Akershus Festning for testproduksjon, og et stort antall ½-skillinger ble preget på festningen. For å skille disse fra Kongsberg-myntene, ble det inngravert en stjerne mellom hammerskaftene på myntene fra Kongsberg.

Myntpregning ved Akershus Festning

Halvskillingen fra 1841 er ikke den første mynten preget i området ved Akershus Festning. I perioden 1628-1695 lå det et privat drevet myntverk i det som nå heter Myntgaten. Det var den kjente Christiania-familien Grüner som drev myntverket, den samme familien som gav navnet til det som i dag er den populære bydelen Grünerløkka i hovedstaden vår. Alle de store norske sølvmyntene fra perioden 1628 til 1686 ble preget ved dette private myntverket, og disse myntene regnes som noen av de vakreste som er preget i Norge. Bygningen som huset det private Grüner-myntverket ble revet på 1870-tallet, men historien lever fortsatt videre gjennom gatenavnet.

I tillegg ble det preget mynter av Christian II da han forsøkte å erobre Akershus Festning. Som del av en våpenstillstand fikk han låne myntmester og myntredskap. Christian II var da ikke konge, etter at han ble tvunget til å avgå i 1523. Forsøket endte i fiasko for ekskongen.

Kong Carl XIII

Kong Carl XIII ble svensk konge i 1809, etter at Gustav IV Adolf var avsatt. Det norske Stortinget valgte ham til norsk konge den 4. november 1814, og han tok dermed over kronen fra danske Christian Frederik. I Norge går han gjerne under Karl II.

Unionstidens første svensk-norske konge besøkte aldri Norge. Kongen var barnløs, og franske Jean-Baptiste Bernadotte, som ble valgt til svensk kronprins i 1810, var den som utøvde kongemakten i Norge. Han ble senere kjent som kong Karl Johan.

Det ble ikke preget mange norske mynter under hans regjeringstid. Den første mynten var en 1-skilling i kobber fra 1816 som veide hele 11,68 gram, langt mer enn den siste 1-skillingen som ble preget under den forrige kongen, danske Frederik IV. Frederik IVs siste 1-skilling veide til sammenligning bare 0,780 gram og ble på folkemunne kalt «sildeflass».

For å se Kong Carl XIII norske myntutgivelser, klikk her!

Om Kong Carl XIII:

Født: 7. oktober 1748

Ektefelle:  Hedvig Elisabeth

Norges konge: 1814 – 1818

Valgspråk: «Folkets vel min høieste lov»

Forgjenger: Kong Frederik VI

Etterkommer: Kong Carl XIV Johan

Kong Carl XIV Johan

Med Carl XIV Johan, eller Karl III Johan, begynte en ny tid for norsk pengevesen. Kong Carl XIV Johan ble valgt til norsk konge 5. februar 1818. Som svensk kronprins til den syke kong Carl XIII hadde han allerede utøvet kongemakten her i Norge. Som norsk konge prøvde han stadig å styrke kongemakten, men han bøyde som regel av hver gang han møtte en fast holdning i Stortinget. Selv om han hadde dette anstrengte forholdet til norske stortingsmenn, var han populær i det brede lag av folket.

Under Carl XIV Johan begynner  en ny tid for norsk pengevesen. En lang rekke vakre speciedaler ser dagens lys, med samme sølvinnhold som i de gamle norske dalerne. Også ½-speciedaler, 24-skillinger, 8-skillinger, 4-skillinger og 2-skillinger blir preget i sølv, i tillegg til 2-skillinger, 1-skillinger og ½-skillinger i kobber. Noen av myntene er meget sjeldne i dag, blant annet speciedaleren fra 1833.

For å se Kong Carl XIV Johans norske myntutgivelser, klikk her!

Om Kong Carl XIV Johan:

Født: 26. januar 1763

Ektefelle:  Desideria

Norges konge: 1818 – 1844

Valgspråk: «Folkets kjærlighed min belønning»

Forgjenger: Kong Carl XIII

Etterkommer: Kong Oscar I

Kong Carl XV

Kong Carl XV, eller Karl IV, hadde store ønsker og planer om å styre både Norge og Sverige etter eget hode, men verken den norske eller svenske regjeringen ønsket i særlig grad å følge kongens vilje. Han var imidlertid begavet og hadde et vinnende og folkelig vesen som gjorde ham populær i vide kretser.

På den tiden Carl XVs mynter ble preget var det mange ivrige myntsamlere i Norden. Derfor finner vi av og til helt fantastiske vakre eksemplarer av hans mynter. Disse må ha havnet i en samling allerede ved utgivelsen og har deretter vandret fra samling til samling uten noen gang å ha vært i sirkulasjon. Fra Carl XVs regenttid stammer også de sjeldneste myntene fra hele unionstiden.

For å se Kong Carl XV norske myntutgivelser, klikk her!

Om Kong Carl XV:

Født: 3. mai 1826

Ektefelle:  Louise av Nederland

Norges konge: 1859 – 1872

Valgspråk: «Land skal med lov bygges»

Forgjenger: Kong Oscar I

Etterkommer: Kong Oscar II

Kong Haakon VII

Kong Haakon VIIs personlighet, hans mot under krigen og hans oppriktige vilje til å lære folket å kjenne, gjorde ham til en elsket og høyt aktet konge i Norge. Som danske prins Carl av Glücksburg ønsket han at folket selv skulle uttale seg om Stortingets kongevalg gjennom en folkeavstemning. Resultatet ble et overveldende «ja».

De første norske minnemyntene ble preget i Haakon VIIs regenttid, med 2-kronene fra 1906 og 1907 til minne om unionsoppløsningen og 2-kronen fra 1914 i forbindelse med grunnlovsjubileet. Under begge de to verdenskrigene ble myntene utgitt i krisemetallene sink og jern. Sirkulasjonsmyntene fra kong Haakon VIIs tid er som regel meget vanskelige å finne i topp kvalitet. Myntene fra denne tiden sirkulerte lenge før den store interessen for myntsamling våknet i Norge.

For å se Kong Haakon VII norske myntutgivelser, klikk her!

Om Kong Haakon VII:

Født: 3. august 1872

Ektefelle:  Maud

Norges konge: 1905 – 1957

Valgspråk: «Alt for Norge»

Forgjenger: Kong Oscar II

Etterkommer: Kong Olav V

Kong Harald V

Harald V ble konge etter sin fars død i 1991. 23. juni samme år knelte han ved høyalteret i Nidarosdomen og ble signet til sin gjerning som konge av Norge. Historien om Harald Vs kongsgjerning kan ikke enda skrives, men han har i stor grad fortsatt i sin fars fotspor i et ujålet møte med sine undersåtter landet rundt.

Minnemyntene preget under kong Harald V er relativt mange grunnet Lillehammer-OL. I den senere tid har utgivelsene i gull og sølv vært mer beskjedne. Den siste minnemynten i gull er foreløpig den utgitt til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905. Under Harald Vs regentperiode takket vi farvel til norsk øremynt som myntenhet da 50-øren gikk ut av sirkulasjon i 2012.

For å se Kong Harald Vs myntutgivelser, klikk her!

Om Kong Harald V:

Født: 21. februar 1937

Ektefelle:  Sonja

Norges konge: 1991 –

Valgspråk: «Alt for Norge»

Forgjenger: Kong Olav V

 

Kong Olav V

Olav V var selveste Folkekongen. Hans 33 år som norsk konge var en enestående manifestasjon på kongedømmets sentrale plass i Norge. Som konge vant han folkets hjerter, og grunnlaget for sin posisjon la han allerede ved å vise en uredd holdning sammen med sin far under krigen. Kong Olav V døde sent på kvelden den 17. januar 1991. I to uker etter hans død var Slottsplassen i Oslo forvandlet til et lyshav, en takk fra et folk i sorg.

Det er mange interessante trekk ved norsk myntpregning under Kong Olav V. Vi fikk blant annet serien med sirkulasjonsmynter med dyremotiver, en dramatisk endring i norsk mynttradisjon hvor riksvåpenet hadde vært det dominerende sammen med kongeportrettet. 5-kronen ble preget for aller første gang i 1963, og etter pregningen av 10-krone minnemynten til Grunnlovsjubileet i 1964 fikk vi jevnlig nye minnemynter. Norges første gullmynt på over 80 år ble også preget i denne perioden.

For å se Kong Olav Vs myntutgivelser, klikk her!

Om Kong Olav V:

Født: 2. juli 1903

Ektefelle:  Märtha

Norges konge: 1957 – 1991

Valgspråk: «Alt for Norge»

Forgjenger: Kong Haakon VII

Etterkommer: Kong Harald V

Kong Olav Vs dyremyntserie

Dyremyntserien fra Olav V er en av Norges mest omdiskuterte myntrekker. Riksløven måtte vike for hest, elghund, kjøttmeis, bie, elg, orrhane og ekorn som motiv på de nye norske myntene da Olav ble konge.

Striden om kong Olav Vs første myntserie

Etter kong Haakon VIIs død 21. september 1957 skulle nye norske mynter utformes. Kong Olav V skulle innsettes som monark i norsk mynthistorie. Det var delte meninger om hvordan den nye myntrekken skulle se ut.

Myntgravør ved Den Kongelige Mynt Øivind Hansen lagde i tråd med mynthistoriske konvensjoner et forslag til ny myntrekke. Samtidig presenterte også kunstprofessor Per Palle Storm også et forslag. At noen utenfor myntverket leverte bidrag til utforming av en norsk mynt var uvanlig, men Palle Storm satt i komiteen som skulle utforme myntenes preg. Det ble en kamp mellom kunstprofessor Per Palle Storm og myntgravør Øivind Hansen.

Finansdepartementet velger dyremyntserien

Den Kongelige Mynt laget prøvemynter av både Øivind Hansen og Per Palle Storms forslag. De to bidragene var svært forskjellige: Øivind Hansens mynt er forsynt med et kronet monogram på adversen og stor valørangivelse på reversen, mens Per Palle Storms utgave viser kongen iført uniformskrave med generaldistinksjoner på adversen og en meis med mark i nebbet på reversen. Finansdepartementet endte med å velge Per Palle Storms dyreserie.

Overså numismatiske retningslinjer for preg på norske mynter

Etter Haakon VIIs død la Riksarkivets heraldiker Hallvard Trætteberg, Kunstindustrimuseets direktør Thor B. Kielland og Myntkabinettets bestyrer Carsten Svarstad frem en plan for heraldiske og numismatiske retningslinjer for preg på norske mynter. Disse retningslinjene ble tilsidesatt da valget falt på myntene med dyremotiv.

De nye norske myntene ble forsinket

Striden om de nye norske myntene førte til at prosessen med å sette den nye myntrekken i produksjon ble utsatt gang på gang. Høsten 1958 ble myntsaken omtalt flere ganger i avisen Verdens Gang (VG). 20. september 1958 lød overskriften: «Hvorfor kommer ikke de nye myntene våre?» Ifølge ekspedisjonssjef Lorentzen i Finansdepartementet var det fremdeles uvisst når spørsmålet skulle behandles, og bakgrunnen var at det forelå to forslag å ta stilling til.

Dyremyntserien vakte reaksjoner

Valget av Per Palle Storms dyreserie for den nye norske myntrekken vakte reaksjoner. Så stor oppmerksomhet fikk myntserien at den til og med ble tatt opp til drøfting i Stortingets spørretime i november 1958.

Kong Oscar I

Oscar I var i sine yngre år en reformvennlig og liberal konge. Han arbeidet for religiøs toleranse og for reformer innen fattigvesenet, og gjorde seg til talsmann for fengselsreformer som ble satt i verk i Norge. Etter revolusjonsåret 1848 ble han imidlertid stadig mer konservativ, samtidig som han var sterkt opptatt av utenrikspolitikk. Han var utslitt og syk da kronprinsen trådte inn som regent i 1857.

Under Oscar Is regentperiode fortsatte utmyntingen av vakre hel- og halvspeciedaler på Kongsberg. Det ble også preget 24-skillinger og 12-skillinger i sølv, men ingen kobbermynter. Ingen av myntene hører med til de virkelig store sjeldenhetene i norsk mynts pregehistorie.

Oscar I – en nyskapende myntherre
Kong Oscar Is mynter er unike ettersom alle kongeportrettenes myntstempler ble skåret ut av verdens første kvinnelige myntgravør. Lea Ahlborn, som hun het, lagde flotte stempler til 1-speciedaler, ½-speciedaler, 24-skilling og 12-skillingsmyntene. Yrket hadde hun arvet fra sin far Ludvig Persson Lundgren. I tillegg til flotte adversportretter fikk man også byttet ut riksvåpenløvens hellebard. I stedet innførtes en kort øks, slik myntene hadde i middelalderen. Oscar I utga bare sølvmynter av en viss verdi siden Carl XIV Johans omfattende kobbermyntproduksjon mettet markedet lenge etter kongens død.

For å se Kong Oscar I norske myntutgivelser, klikk her!

Om Kong Oscar I:

Født: 4. juli 1799

Ektefelle:  Josefine

Norges konge: 1844 – 1859

Valgspråk: «Ret og sandhed»

Forgjenger: Kong Carl XIV Johan

Etterkommer: Kong Carl XV

Krigsmynter i nødmetall

Krigsmynter i nødmetall ble utgitt av okkupasjonsmakten i Norge under 2. verdenskrig. Jern og sink ble nye myntmetaller i krisetid.

Jern- og sinkmynter under 2. verdenskrig

  1. april 1940 invaderte tyske tropper Norge. Straks ble norske myndigheter og folk underlagt okkupasjonsmaktens regler og styre. Mynter i mindre edle metall, nærmere sagt i jern og sink, ble utgitt. Tradisjonelle myntmetaller som kobber og nikkel var nemlig en viktig ressurs for tysk krigsmateriellproduksjon.

Mynter i jern fra 1. verdenskrig

Nordmenn fikk erfaring med jernmynter, i kjølevannet av 1. verdenskrigs herjinger i Europa. Dette ble ble foreslått videreført av det tyske regimet. 1-øremyntene fra 1941, 2-øringene fra 1943 og 5-øremyntene fra 1941 ble derfor preget i jern. De store ørevalørene ble vedtatt produsert i en sinkblanding. De første myntene i sink fra 1941 viste seg å være av for dårlig legering. Metallet mørknet fort og man tok ofte feil mellom jern- og sinkmynter. Året etter tilsatte man derfor en mikroskopisk mengde ekstra aluminium i metallblandingen. De norske kronemyntene under 2. verdenskrig ble erstattet av skillemyntsedler med valørene 1 og 2 kroner.

Motiv på nødmyntene i jern og sink

Nødmyntene i krisemetall fra 2. verdenskrig bærer motiv av riksvåpenet uten krone, innskriften NORGE, Nidaros erkebispevåpen Olavskorset, valøren og tre stykk treenighetssymboler, også kalt trikvetra. Alt dette, foruten Olavskorset, ble vedtatt 8. mars 1941 av rikskommisæren. Erkebispevåpenet Olavskorset fikk hyttemester R. Støren ved Den Kongelige Mynt æren for å ha innført.

Opplag på norske krigsmynter i nødmetall

De fleste årgangene av krigsmyntene i nødmetall, bortsett fra 50-øren fra 1945, er utgitt i relativt store opplag. Men siden mange er preget i jern er forringelsen et faktum og mange har dårlig kvalitet. Den dårlige sinklegeringen fra 1941 gjorde også at myntene fra dette året ble lette ofre for tidens tann. Til tross for dette kan samlere fremdeles kjøpe norske okkupasjonsmynter til fornuftige priser, mynter som er autentiske tidsvitner på et okkupert Norge. Kanskje er myntene underestimerte av samlere i det ganske land?

Norges første 5-kronemynt

Norges første 5-kronemynt så dagens lys for mer enn et halvt århundre siden. 5-kronemyntene fikk kallenavnet «kumlokk» og siden starten i 1963 har vi sett mange interessante femmere på mynt. Særlig viktige 5-kronemynter for samlere er 5-kronene med spesialpreg fra 1975, 1978, 1986, 1991, 1995, 1996 og 1997 som feiret henholdsvis kronemyntens 100-årsjubileum, utvandringen til Amerika, Hæren, Den Kongelige Mynt, Norges Bank, 1000 år med norsk mynt, FN, Fram-ferden og Postens 350-årsjubileum. 5-kronemynten fra 1991 med påskriften «Sølvskatten grunnlaget for Norges Bank 1816» var også den første spesialpregede mynt i proof-sett.

Pregekomite gjeninnførte riksvåpenet på ny 5-kronemynt

Da kong Olav V skulle gi ut nye mynter i 1958, ble det vedtatt at riksvåpenet skulle vike for dyremotiver som hest, elghund, meis, bie, elg, orrhane og ekorn. Olavs dyremyntserie skapte furore i Stortinget. Finansdepartementet hadde brutt en årelang tradisjon med riksvåpen på myntene. Finansminister Trygve Bratteli forsvarte de nye myntmotivene så godt han kunne. Som et resultat av denne debatten på Stortinget vedtok man at nye myntpreg skulle fastsettes av pregekomiteer. Dette førte til at femkronemynten fra 1963, den første i sitt slag, kun ble iført riksvåpenet og ingen dyr som resten av myntrekken på den tiden.

Slik behandler du myntene dine

Pusse eller rense en mynt? Her får du gode råd om hvordan du behandler myntene dine.

Det finnes flere ulike måter å oppbevare mynter på. Her får du også gode råd om hvordan du skal behandle myntene dine på:

Pusse mynter

En originalmynt har ofte vært i sirkulasjon i lang tid. Hvis du vasker og pusser en slik mynt får du en slitt mynt som ser blank ut, og det stemmer ikke med virkeligheten. Mynter som har vært i sirkulasjon skal ikke være blanke!

Vil du likevel pusse en mynt, bruk aldri stålull, harde børste, neglskrubb eller andre ting som kan lage riper i mynten. En ripet overflate får du aldri fjernet, uten at du sliper ned mynten – og da blir det ikke mye igjen av verken mynt eller relieff. Kantskader og hakk kan du aldri gjøre noe med. Tenk heller at det er slike preg av tidens tann som gjør akkurat din mynt spesiell.

Rensing av mynt

IKKE legg en mørk eller skitten mynt i cola, ketchup eller lignende, selv om du har hørt solskinnshistorier om slike kjerringråd. Resultatet blir en gullblank kobbermynt som er ødelagt for alltid!

Dersom du vil eksperimentere med rensing av myntene dine, start med mynter du kan unnvære. Ikke ta favorittmynten i første forsøk. Men husk samtidig at enhver mynt er et unikt objekt. Du er aldri garantert at samme renseprosess gir samme resultat på to i utgangspunktet identiske mynter.

Ha rene hender

Sist, men ikke minst: Du spiser ikke potetgull mens du gleder deg med myntsamlingen din. Fettet og oljete fingre har ikke noe på mynter å gjøre. Mynter i proof kvalitet bør dessuten aldri tas ut av kapselen. Vask alltid hendene dine og tørk dem godt før du håndterer mynter.

Slik oppbevarer du myntene dine

Hvordan oppbevarer man best mynt? Myntskrin, skuffer med fløyel eller filt, Hartbergerlommer, ubrytelige graderingspakninger eller papirkonvolutter.

Etter hvert som man samler mynter, kommer raskt spørsmålet om hvordan man best mulig skal oppbevare myntene sine på for å beskytte dem fra smuss, riper og andre ting som forringer kvaliteten. Det finnes flere smarte oppbevaringsløsninger for mynt. I tillegg til selve oppbevaringen, er det også viktig å huske på å beskytte myntene fra sollys – tørre og mørke steder er absolutt det beste. Har du mottatt mynten i en kapsel, bør du dessuten la den ligge i denne – spesielt om mynten er i proof kvalitet.

Myntskrin

Mange foretrekker myntskrin eller skuffer med fløyel eller filt. Det gledes over å trekke ut en skuff og betrakte flere mynter sammen. I skrin og skuffer ligger myntene trygt og godt.

Hartbergerlommer

Oppbevaring av såkalte Hartbergerlommer, som igjen er stukket inn i plastlommer i et album, er også et godt alternativ. Ulempen er at det da er to lag med plast som skiller deg fra myntene dine.

Graderingspakning for mynt

I utlandet, spesielt i USA, blir stadig flere mynter pakket inn i såkalte ubrytelige graderingspakninger. Her får du garantert ikke noe kontakt med mynten, og det er en totalt steril innpakning.

Papirkonvolutter for mynt

De spesielle papirkonvoluttene som er laget for oppbevaring av mynter er helt ok, produsert i syrefritt papir. Husk bare at dersom du vil skrive noe utenpå konvolutten, å gjøre det før du legger mynten i.

Tilbakedatering av årstall på norske mynter

Helt siden man begynte å sette årstall på mynter har det vært tilfeller der man har tilbakedatert årstallet. Dette kalles antedatering. Ofte har man tilbakedatert mynt av praktiske grunner, som kongens død eller andre politiske årsaker. Norge er ikke det landet med flest mynter med tilbakedaterte årstall, men det har skjedd her også.

Mynter med bergåret

Mellom 1628 og 1806 ble sølvmyntene preget på Kongsberg påført årstallet (bergåret) for når sølvet de er laget av ble produsert. Sølvet ble overført til myntverket på slutten av hver bergmåned for å bli utmyntet. Det tok gjennomsnittlig tre måneder fra sølvet ble utvunnet til mynten var ferdig preget. Det vil si at man tre måneder inn i et nytt år preget mynt med det foregående årstallet på. Oppsto det problemer eller andre forsinkelser, ble forskyvningen ytterligere større. Disse myntene er ikke med i oversikten over norske mynter med tilbakedaterte årstall. Etter 1806 har regelen vært å påføre myntene årstallet fra kalenderåret de er produsert.

Speciedaler og halvspecie 1844

På 1840-tallet hadde man ved Den Kongelige Mynt ingen stempelskjærer med tilstrekkelige kunnskaper til å lage gode portretter. Gregorius Middelthun som hadde laget de praktfulle portrettene til de tidligere utgavene av Carl Johans mynter sluttet i 1830. Mathias Tax som tok over kunne lage småmynter, men ikke tilstrekkelig gode portretter. For å klare å lage nye speciedalere hentet man hjelp fra Kungeliga Myntverket i Sverige. Deres gravør Ludvig Persson Lundgren utformet de nye norske myntene. I mars 1844, mens arbeidet pågikk, døde kongen. Men arbeidet med de nye myntene ble ikke avbrutt, og senere på året kunne man produsere speciedalere og halvspeciedalere med kongens portrett. Produksjonen strakk seg inn i 1845. Siden man ikke kunne ha mynter med Carl Johans portrett og årstallet 1845, ble dødsåret 1844 brukt. En liten del av speciedalerne og mesteparten av halvspeciene med årstallet 1844 er i virkeligheten preget i 1845.