Helt siden man begynte å sette årstall på mynter har det vært tilfeller der man har tilbakedatert årstallet. Dette kalles antedatering. Ofte har man tilbakedatert mynt av praktiske grunner, som kongens død eller andre politiske årsaker. Norge er ikke det landet med flest mynter med tilbakedaterte årstall, men det har skjedd her også.
Mynter med bergåret
Mellom 1628 og 1806 ble sølvmyntene preget på Kongsberg påført årstallet (bergåret) for når sølvet de er laget av ble produsert. Sølvet ble overført til myntverket på slutten av hver bergmåned for å bli utmyntet. Det tok gjennomsnittlig tre måneder fra sølvet ble utvunnet til mynten var ferdig preget. Det vil si at man tre måneder inn i et nytt år preget mynt med det foregående årstallet på. Oppsto det problemer eller andre forsinkelser, ble forskyvningen ytterligere større. Disse myntene er ikke med i oversikten over norske mynter med tilbakedaterte årstall. Etter 1806 har regelen vært å påføre myntene årstallet fra kalenderåret de er produsert.
Speciedaler og halvspecie 1844
På 1840-tallet hadde man ved Den Kongelige Mynt ingen stempelskjærer med tilstrekkelige kunnskaper til å lage gode portretter. Gregorius Middelthun som hadde laget de praktfulle portrettene til de tidligere utgavene av Carl Johans mynter sluttet i 1830. Mathias Tax som tok over kunne lage småmynter, men ikke tilstrekkelig gode portretter. For å klare å lage nye speciedalere hentet man hjelp fra Kungeliga Myntverket i Sverige. Deres gravør Ludvig Persson Lundgren utformet de nye norske myntene. I mars 1844, mens arbeidet pågikk, døde kongen. Men arbeidet med de nye myntene ble ikke avbrutt, og senere på året kunne man produsere speciedalere og halvspeciedalere med kongens portrett. Produksjonen strakk seg inn i 1845. Siden man ikke kunne ha mynter med Carl Johans portrett og årstallet 1845, ble dødsåret 1844 brukt. En liten del av speciedalerne og mesteparten av halvspeciene med årstallet 1844 er i virkeligheten preget i 1845.