Ikke all mynt har blitt preget på Kongsberg siden 1686. Halvskilling fra 1841 er en av myntene som har blitt preget i Christiania, på Akershus Festning.
Den Kongelige Mynt på Kongsberg ble etablert i 1686, og de fleste antar at norsk mynt siden da har blitt preget her. Det er en sannhet med modifikasjoner. Carl XIV Johans ½-skilling fra 1841 er et eksempel på at ikke all norsk mynt kommer fra Kongsberg.
Halvskilling 1841 preget på festningen
½-skilling fra 1841 finnes i to utgaver, som avbildet i myntkatalogen: En med og en uten stjerne mellom hammerskaftene, en preget på Kongsberg og en på Akershus Festning.
Da man skulle prege halvskillingsmynter i 1841 var det nylig kjøpt inn en ny myntpregemaskin til Norge. Maskinen ble først plassert på Akershus Festning for testproduksjon, og et stort antall ½-skillinger ble preget på festningen. For å skille disse fra Kongsberg-myntene, ble det inngravert en stjerne mellom hammerskaftene på myntene fra Kongsberg.
Myntpregning ved Akershus Festning
Halvskillingen fra 1841 er ikke den første mynten preget i området ved Akershus Festning. I perioden 1628-1695 lå det et privat drevet myntverk i det som nå heter Myntgaten. Det var den kjente Christiania-familien Grüner som drev myntverket, den samme familien som gav navnet til det som i dag er den populære bydelen Grünerløkka i hovedstaden vår. Alle de store norske sølvmyntene fra perioden 1628 til 1686 ble preget ved dette private myntverket, og disse myntene regnes som noen av de vakreste som er preget i Norge. Bygningen som huset det private Grüner-myntverket ble revet på 1870-tallet, men historien lever fortsatt videre gjennom gatenavnet.
I tillegg ble det preget mynter av Christian II da han forsøkte å erobre Akershus Festning. Som del av en våpenstillstand fikk han låne myntmester og myntredskap. Christian II var da ikke konge, etter at han ble tvunget til å avgå i 1523. Forsøket endte i fiasko for ekskongen.