Kastepenge, eller kastemynt, ble preget spesiefikt for nettopp å kastes til folk. Myntene ble preget til store høytider, for eksempel kroninger eller kongelige begravelser. Den første kastepengen i Skandinavia ble utgitt i forbindelse med Gustav Vasas kroning i Uppsala i 1528. Danmark-Norge fulgte opp med kastepenge til kong Christian IVs kroning i 1596 i København.
Carl Johans kroning i 1818
Carl XIV Johan lot seg krone til Norges konge i Trondheim i 1818. Dette var den første kroningen i Norge siden 1514. Det var ikke kongen selv som tok initiativet til produksjonen av kastemynt til kroningen. Stattholderen i Norge, grev Carl Mörner, sto bak den avgjørelsen. Han mente at en middels valør ville utligne differansen mellom kongens utgifter og «glede(n) det enkle folk vil ha av dette».
Norsk kastemynt med «svensk» randskrift
Folket fikk riktignok glede av utmyntet sølv, men kongen rakk ikke gi beskjed om at «Norge» skulle stå først i randskriften. Stikk i strid med det norske Stortingets vedtak, sto det på de nye norske kastepengene: «CARL XIV JOHAN SV. OG NORG. K. KRONET 1818». På reversen sto Carl XIV Johans valgspråk: FOLKETS KJÆRLIGHET MIN BELØNNING». Kastepengen ble slått på myntverket i Kongsberg. Selv om kastepenge offisielt sett er en mynt, blir den ofte beskrevet som en medalje, penge eller et sølvstykke fremfor mynt ettersom vekten skiller seg fra datidens myntsystem.